1. Nytt tomt dokument

Gutenbergs bidrag

Det er selvfølgelig ikke første gang vi opplever betydningsfulle endringer i kommunikasjonshistorien. Den mest kjente, og den som inntil vår egen tid har fått størst konsekvenser, skjedde under Johann Gutenbergs skjellsettende arbeid med trykketeknologi omkring 1440. Gutenberg oppfant ikke trykkekunsten. I Europa trykket man for lengst bøker, men de ble produsert fra hele sider, utskåret i tre. Han var heller ikke den første til å bruke løse typer, det hadde kineserne gjort i 500 år. Men kinesiske skrifttegn gjengir ikke enkeltlyder, som vårt alfabet, de visualiserer hele begreper. Gutenbergs nyvinning var at han satte sidene med enkeltbokstaver støpt i bly. Dermed kunne satsen – de trykkeklare sidene – produseres raskere, blant annet fordi korrektur ble enklere å utføre. Feil på boksider utskåret i tre betydde at hele siden måtte skjæres ut på ny. Tekst satt med løse typer kunne også mye lettere redigeres, forkortes eller utvides. De nye produksjonsmulighetene som overgangen fra trykkplatesider i tre til sats av løse typer førte til, kan sammenlignes med nyvinningen som skiftet fra blysats til elektronisk tekstbehandling brakte i 1970-årene.

Johann Gutenbergs oppfinnelse skapte likevel ikke revolusjon over natten. Forbildet for den nye trykketeknologien var den gamle håndskriftteknologien, først gradvis utviklet man egne typografiske konvensjoner. Gutenbergs berømte 42-linjersbibel, en trykt utgave av den latinske Biblia Latina Vulgata, er et tobinds praktverk som ble ferdig omkring 1455. Typografisk har boka mye til felles med håndskrevne manuskripter. Den har håndmalte initialer (begynnelsesbokstaver) og miniatyrer, og med sine 300 ulike bokstaver og ligaturer forsøker den å etterlikne håndskriftens brede penselstrøk.

Omkring år 1500 gikk trykkerne over fra håndpresse til maskinpresse, bøker trykt før denne tid kalles inkunabler. På latin betyr incunabula ”vogge” eller ”begynnelse”.

Teknologien og tanken

Kulturvitenskapen er opptatt av de endringene som skjer når samfunn tar i bruk skrift, og – mer spesifikt – de sosiale, kulturelle og økonomiske følgene av overgangen fra håndskrift til trykkekunst. Et sentralt perspektiv har vært forholdet mellom teknologi og tanke: Skaper skriften andre tenkemåter?

Et klassisk verk i debatten om virkningene av trykkekunsten er Marshall McLuhans The Gutenberg Galaxy, som kom i 1962. Boka, som har undertittelen The Making of Typographic Man, hevder at teknologier ikke bare er oppfinnelser som vi anvender, men at de endrer vår bevissthet. Det finner sted et skifte fra en kultur hvor alle sanser spiller sammen til en tilstand karakterisert ved ”synssansens tyranni”, fordi tekstene ikke lenger formidles ved å bli opplest, men lest. Ja, McLuhan erklærer at mennesket med trykkekunsten rett og slett ”gjenoppfinnes”.

Også Elisabeth Eisenstein (1979) mener at det trykte ord i vår del av verden skapte en helt ny måte å ordne verden på. I begynnelsen ville man nok helst kopiere håndskriftet, men snart oppdaget man muligheten til å reorganisere teksten. Med trykkekunsten fulgte tekstnavigeringskonvensjoner som etter hvert ble utviklet til et sofistikert orienteringssystem. Typografi, kapittel- og avsnittsinndeling, innholdsfortegnelse, sakregister og sidenummerering er eksempler på konvensjoner som lettet lesingen av en bok. Slik kunne teksten ”reformateres” og utformes mer leservennlig. Trykketeknikken standardiserte skriften og gjorde mulig indekser, kategorier og kataloger som i sin tur førte til krav om større tekstlig nøyaktighet. Det er grunn til å tro at slike forventninger skapte økt kritisk bevissthet, en ny rasjonalitet og et nytt sannhetsbegrep.